(Publisert i Klassekampen 24.11.25)
Det advares fra flere faglige hold i kraftbransjen om at beredskapen for strømsystemet i Norge ikke blir skikkelig ivaretatt. Hva betyr det at kommunikasjonsrådgivere, finansfolk, advokater og økonomer får styre mer og mer av kritisk infrastruktur? Hva har NPM å si for helse, miljø og sikkerhet? Energimontører, sivilingeniører m.fl. er de som har fagkunnskapen for å bygge et robust strømnett. Vi må lytte til disse stemmene.
Opphavet til NPM
NPM forbindes med nyliberalisme på 1980 -tallet, men ideene kan spores lenger tilbake uten klar ideologisk forankring. Ayn Rand er en av de opprinnelige tenkerne bak NPM. To politikere som tidlig innførte NPM i sine nasjoner var Ronald Reagan og Margaret Thatcher.
I Norge er 2 eksempler på NPM, reformen i strømmarkedet på 1990-tallet utformet av Eivind Reiten og helseforetaksmodellen som ble innført av regjeringen Stoltenberg i 2001. Eivind Reiten har i ettertid uttalt at strømmarkedet som det fungerer med utenlandskablene, bryter med samfunnskontrakten med vanlige folk.
Thames water og Macquarie Group
En konsekvens av NPM er at offentlige funksjoner blir drevet som private bedrifter og /eller eid av private bedrifter, banker eller fond. En slik bedrift er Macquarie Group fra Australia. Macquarie Group er berømt og beryktet for sitt eierskap i Thames water i London som er vann og avløpsleverandør for 16 millioner kunder i London og omegn. Macquarie Group er beskyldt for underinvestering i vedlikehold og tekniske oppgraderinger, og for å ha påført Thames water massiv gjeld. Disse underinvesteringene er nok grunnen til store problemer med kloakk og vannlekkasjer. Macquarie Group solgte Thames water i 2017 etter 11 års eierskap.
Thames water sliter fremdeles med massiv gjeld og infrastruktur som trenger store investeringer. Vi kan vel anta at regningen velter over på befolkningen til slutt. Gjelden er nå på 19 milliarder pund og det er snakk om at staten skal overta ansvaret og eierskapet igjen. I norske kroner er dette omtrent 250 milliarder. Macquarie Group har også vært i retten i mange europeiske land for skattesvindel.
Helseminister Vestre har sagt at Helseforetaksmodellen skal endres, etter debatten rundt lederlønninger. Hvor drastiske endringene blir, blir spennende å følge med på.
Norske vann og avløpsoperatører og helseforetak har ikke blitt kjøpt opp av utenlandske fond. Men kan vi finne igjen Macquarie Group i det norske samfunnet?
Kraftbransjen og vindkraft i Rogaland
Legger NPM til rette for å ivareta samfunnskritiske hensyn som beredskap og militær sikkerhet? Kraftbransjen legger nå om fra faste vakter til appbasert registrering av tilgjengelighet med rød og grønn knapp. Dette gir ikke en rettferdig godtgjørelse for det å stille seg tilgjengelig, og sikrer ikke at det faktisk er nok folk tilgjengelig i en krisesituasjon.
Hvordan ansatte organiseres og hvordan det bygges nett og kraftinfrastruktur er veldig viktig for beredskap og militær sikkerhet i Norge. Nå kan det virke som at hovedfokus er på å bygge billig, ikke robust.
Utviklingen går mot at kraftbransjen har flere direktører og andre som ikke er involvert i beredskap ute i felt, og færre som faktisk har bukse med refleks på. At folk blir beordret ut i skogen mens stormen raser, viser manglende kunnskap og respekt for sikkerheten til arbeiderne.
I kraftbransjen finner vi igjen Macquarie Group der de har vært involvert i to av vindkraftverkene i Rogaland, Tysvær og Buheii vindkraftverk. Dette er ikke prosjekter som har tatt hensyn til naturverdier og folk i nærområdet. De samarbeider også med Hydro Rein om utbygging av vindkraft i Grenland.
Nye Sotrabroen
Macquarie Group har inngått kontrakt med norske myndigheter om bygging av nye Sotrabroen i Bergensregionen. Er det lurt at vi slipper til en aktør med en sånn historie? NPM kan fort gi konsekvenser som ingen ønsker seg.
Da er det en skam om vi ikke snur. At vi snur i tide er Norges myndigheter og ministere sitt ansvar.
Leave a Reply